Om
Lia Gård er antagelig en merovinger gård altså fra før 800tallet. Den ble som utallige andre gårdsbruk lagt øde av Svartedauens herjinger i Norge ca 1350. En katastrofe for bygdesamfunn og landet. På slutten av 1500 dukket så Lia Gård opp igjen 250 høydemetre over Storsjøen med fantastisk utsikt fra Sølen fjellene i nord, Byhringen i øst og Sjølisand i sør. En bratt og tungdrevet gård langt fra nærmeste nabo. Veiforbindelse gjennom Burudalen til Koppang og over Mora nordover til Rendalen. Eller båtforbindelse med omverdenen på Storsjøen fra skysstasjonen i Burua.
Fattigdom og nød, utferdstrang og håp om et bedre liv fristet også østerdøler til å immigrere til Amerika. Slik var det også for de som bodde på Lia Gård. Noen av barna dro til Amerika, noen dro til Bardu og ca 1850 gården ble solgt.
I begynnelsen av 1920 årene ble Lia overdratt til Margit Sjølie, mormor til nåværende eier, Ingeborg Solum Bø. Fra ca 1925 til 1935 ble de gamle husene revet og gården igjen oppbygd.
På første side i den gamle gjesteboka fra 1936 står følgende dikt:
Indledningsrim (fri og ubundne verseføtter)
I Storsjølia i Østerdal
Der ruver en gjill og nybygget gar
Opover aasen snor veien sig smal
Men naar du derop-
Et vidt og betagende utsyn du har.
En ettegaard var det fra gammel tid
Som smuldret, forfaldt. gik i vasken
Men er nu ved arbeide, stræv og flid
Atter reist
Som fugl Fønix av asken.
Og husbondsfolket som der hører til
Er Margit og Otto at kalle
Og døtre tre med ungdom og smil
Som svinger og spretter og tralle
De svipper med kjolen
Og ler imot solen
Det er ungdomstid.
Arbeidsfeltet er variabelt og rikt
Der drives gaardstel av første klasse.
Der pusles med høner, sau og slikt
Og eggproduksjonen er i «ang masse»
De sennes i kasser
Og etes i masser.
I skauen omkring lever fugl og hare
Og mikkel han smyger seg let av sted.
Der er kvitter og sang fra den vingede skare
Og ekorn sig svinger fra tre til tre
Der er fryd og gammen
Et paradis for dem alle sammen.
Her har jeg i korthet beskrevet Lia
Som garen heter på dialekten
Den het nok det også før i tia
Da andre eid’n av samme slekten.
Den er en naturskjøn og herlig plet
Der den ligger på toppen fri og let
Et panorama
Der virker som «Fata Morgana»
Ja, hermed ender mine enkle vers.
Jeg er ei poet, kun så middelmådig
Men av og til naar jeg maa til pers
Jeg ber at «aanden» maa være mig nådig
Og før jeg slutter, enda et ord
Alt godt for Lia og dem der bor.
Oslo 14. mars 1936, Signe Øvergård Horne
Etter krigen var det fastboende forpaktere fram til 1953. Da ble gårdsdriften avsluttet og Lia delte skjebne med 1000vis av andre gårdsbruk og ble et feriested for eierne.
I 1976 skjedde så den store forandringen; Lia ble igjen fast bosted. Denne gangen for Margit Sjølies eldste barnebarn, sykepleier Ingeborg Solum Bø og hennes mann sivilagronom Sigmund Bø fra Romsdalen.
De hadde arbeidet 6 år for Kirkens Nødhjelp på et stort jordbruksprosjekt i Nigeria og overtok Lia 24. mai 1976. Etter mye fundering, samtaler og bønn ble det bestemt at det skulle startes opp med retreatarbeid på den gamle ødegården.
Retreat betyr jo å trekke seg tilbake, for å være for seg selv av mange forskjellige grunner. Mange for å søke stillhet eller for hvile, fred og ro. Noen for å tenke over sitt liv, for å gå i dybden av livet de lever, noen foran store avgjørelser. Noen for å søke Gud i bønn og meningen med livet. Mange bruker naturen, litteraturen eller utforsker sin kreativitet på utrolig mange måter.
For alt dette er stillhet et viktig element. «Stillhet er det Gud har skapt mest av « sier teologiprofessor Leif Gunnar Engedal. Stillhet finnes det mye av i Østerdalen og er en stor ressurs for arbeidet på Lia Gård retreat senter.
Retreatarbeidet startet ut i fra en indre overbevisning og vokste fram uten støttet fra noen organisasjoner eller det offentlige. Mye bønn, støtte fra venner og tegninger fra arkitekt Einar Dahle drev arbeidet framover og 19. oktober 1985 ble den gamle låvebygningen innviet til Herrens Låve. Et enkelt, men fullt utrustet retreat senter med plass til 25 personer.
Allerede i juni 1979 ble den første familieretreaten arrangert, en spennende og bekreftende hendelse og vi tror den aller første familieretreat i nord Europa. Siden den gang har 1000vis av familier deltatt på familieretreat.
Mot slutten av 1980 tallet ble det klart at overnattingskapasiteten var for liten, så i samarbeid med vår arkitekt Einar Dahle startet planleggingen av et nytt, moderne retreat senter. I 2002 ble Nylia med 24 doble soverom med bad, bibliotek, kjøkken, stuer, undervisningssal og kirke innviet. Lia Gård, den gamle forlatte ødegården ble Norges største retreat senter.
Inn i 2000tallet har antall retreater og gjestedøgn økt jevnt. Lia Gård er et økumenisk retreat senter med samarbeid med utallige kirkesamfunn, organisasjoner og grupper. De internasjonale kontaktene med England, Tyskland, Frankrike, Sverige og Danmark er også viktige for arbeidet.
Østerdalsnaturen , stillheten, skjønnheten åpner og favner det moderne menneske. For mange mennesker åpner dette også for Guds nærværet. De to åpne kirkene og fem åpne kapellene møter lengselen og undringen og ønsker alle velkomne inn.
Lia Gård er i drift året rundt, så for Liafolket er det en stor glede å kunne ønske store og små østerdøler og alle andre til et besøk når det måtte passe.
