Om

Pilegrimsledene gjennom Østerdalen
De to ledene møtes ved ett av Norges eldste pilegrimsmerker, Pilegrimssteinen ved Åkre. Den to meter høye steinen er tidfestet til ca 1040 og er ett av de tydeligste minner av pilegrimsvandrere i Østerdalstraktene. Den har innrisset et kors og bokstavene ML, som kan bety 1050 eller «midleidis», altså midtveis. Begge deler kan stemme. Dette var knutepunktet for flere veier i middelalderen. Her møtte pilegrimene østfra fra Sverige dem som kom sørfra over Moraveien fra Oslo og de fra vestleden over Åmot. Nå er Pilegrimsteinen på Åkre på ny blitt et knutepunkt for to grener av Østerdalsleden, fra Trysil og fra Åmot. Herfra går de sammen videre mot Nidaros.
Pilegrimsteinen på Åkre er Rendalen kommunes tusenårssted.
En regner også med at det kom pilegrimer fra Sverige gjennom Sølenskaret. Pilegrimsleden bærer bud om eldgammel kultur, bandt Rendalen til Europa på en enestående måte og brakte vel også noe nytt blod inn i dalen. Pilegrimsspelene i Tylldalen forteller nok også historier fra Rendalen. Pilegrimsvandringene satte Rendalen på kartet kulturelt, historisk og religiøst de første 300 årene av det andre tusenåret. Historien er utrolig viktig å ha med seg når en skal arbeide for framtida.
Kongssønnen Håkon IV Håkonsson (født 1204 og fra 1217 Norges konge) ble julen 1205 / januar 1206 reddet fra Baglerne av Birkebeinerne over fjellet fra Lillehammer til Østerdalen. De brukte pilegrimsleden gjennom Rendalen nordover til Nidaros. Her fikk de både overnatting, mat og uthvilte hester.
På 1400 tallet skjedde katastrofen både i Europa og Norge - Svartedauden tok utrolig mange liv, og strømmen av pilegrimer mot Nidaros avtok sterkt. Så ca 1530 ble reformasjonen innført og pilegrimsvandringene ble faktisk forbudt. I den sørlige delen av Europa fortsatte likevel pilegrimsvandringene som tidligere til Jerusalem, til Roma og til Santiago de Compostella. Menneskenes behov for helligsteder, lengselen etter å vandre mot noe større forsvant slett ikke.
Pilegrimsvandringene i Europa økte sterkt på 1900 tallet og kom etter hvert også tilbake til Norge. På 1990-tallet ble det bestemt at Gudbrandsdalsleden ble leden som staten satset på, men alt i år 2000 ble Østerdalsleden fra Sverige, inn i Trysil og videre over Munkbetsetra inn i Rendalen godkjent som nasjonal Olavsled, Østerdalens østre pilegrimsled. Den vestre leden, fra Rena, langs Storsjøen nordover til møte med den østre leden ved Pilegrimsteinen ved Åkre, ble godkjent i 2013. Østerdalsledene var igjen i bruk som i gammel tid. Pilegrimer fra Norge og Europa fant etter hvert tilbake.
Pilegrimsleden gjennom Rendalen følger dalbunnen nordover og tar opp på fjellet ved Fonnås, følger fjellet og går inn i Tylldalen og Tynset kommune like etter Skardsjøen. Totalt 180 km pilegrimsled gjennom en kommune. Den har stillheten og skjønnheten i de dype skoger, over mosekledde furumoer og det vide utsyn over fjell og vann. Sølenfjellene, Rendalens dronning, blikkfanget som hilser vandreren i mil etter mil. Rendalens urørte natur er pilegrimledens varemerke. Den naturnære leden er et svært viktig alternativ både nasjonalt og internasjonalt. Pilegrimene går gjerne enkeltvis, eller 2 og 2, mange kommer fra urbane områder og foretrekker bevisst Østerdalsledens stillhet, freden i de dype skogene, suset over fjellene. Bare natur så langt øye kan nå. Gamle koier og nyere buer er åpnet for overnatting langs leden. Og det arbeides utrettelig med merking og vedlikehold.

Pilegrimens 7 nøkkelord; langsomhet, enkelhet, å dele, bekymringsløshet, stillhet, frihet, åndelighet er rett og slett en beskrivelse av kvalitetene til leden gjennom Rendalen.

Som en godkjent Olavsled er Østerdalsleden tilknyttet Nasjonalt Pilegrims senter, men er også en godkjent europeisk kulturled. Kommunene leden går igjennom, er ansvarlig for rydding og merking, men siden Østerdalsleden ikke har noe eget pilegrimssenter ble Østerdalsledens Pilegrimsnettverk opprettet i 2013. Det legges ned betydelig frivillig innsats for å opprettholde de nasjonale og internasjonale kravene. Rendalen kommune har, siden opprettelsen av Østerdalsleden i 2000, bidratt på mange måter til denne unike attraksjonen gjennom hele kommunen.

Nå vandrer moderne mennesker gjennom dalen vår. De er mennesker fra Norge, men også fra andre steder i verden. Akkurat som i gammel tid kommer de med sin lengsel og undring, sin sorg og glede, for å søke stillhet, ensomhet og urørt natur, men også for å treffe mennesker, annerledes kultur og lytte til lokale fortellinger.
Sigrid Undset, med aner fra Rendalen, sa en gang: «Menneskenes hjerter forandrer seg aldri noensinne». Nettopp slik kan vi møte nåtidens vandrere; å kjenne seg selv er også å forstå pilegrimen, den fremmede. La oss åpne opp, ta imot, lytte, dele. De er mennesker akkurat som oss.

Østerdalsleden ønsker også de bofaste velkommen. En ettermiddagstur etter en strevsom dag, en søndagstur i undring over denne vakre dalen vår. Skoleklasser og konfirmanter inviteres til å bli bedre kjent med kultur og tro i hjembygda si. Østerdalsleden ligger der som en hilsen fra våre forfedre og en invitasjon til å vandre inn i framtida.

Lia Gård 11. august 2020 Ingeborg Solum Bø